Denne helgen var jeg og 130 andre partivenner fra hele landet på skolering. Her diskuterte vi klima, velferd og integrering under paraplyen Herfra til 2029.

Det viktigste er at vi nå ikke bare har en bred debatt i vår egen organisasjon, men også i alle lokalsamfunn hele landet rundt, om hvordan vi kan videreutvikle, forsterke og forbedre den norske modellen, det norske folks sikkerhetsnett.

Drammen Arbeiderparti er opptatt av å gå til valg på et politisk program der drammenserne er tatt med på råd. Vi har gjennomført svært mange samråd om politiske saker som berører drammenssamfunnet både i nåtid og i fremtid. Det har vært arrangert store og små samråd. Når første del av samrådsrunden nå er gjennomført har vi vært i kontakt og dialog med nesten 180 enkeltmennesker som har gitt oss innspill.

Mange av disse representerer store lag og foreninger som igjen representerer mange drammensere. Når programkomiteen har laget sitt første utkast blir det sendt ut til alle som har vært tilstede på samrådsmøtene slik at de en gang til skal få mulighet til å påvirke drammenspolitikken og drammenssamfunnets fremtid.

Vi har valgt en åpen prosess fordi Drammen Arbeiderparti ønsker å være en åpen og inkluderende organisasjon. Politikken blir best når den skapes sammen med de som faktisk blir berørt og har erfaring. Det er derfor vi har kalt kampanjen ”Hva er viktig for deg?”.

I tillegg til samrådsmøter har vi vært på husbesøk og banket på dører, og vi har delt ut tusenvis av flyers og roser på torget og under elvefestivalen, både i år og i fjor. Mange har vært overrasket over å møte oss utenom et valgkampår. Det understreker bare hvor viktig det vi gjør er.

Innbyggerne i Drammen fortjener å bli sett og hørt, uansett om det er valg eller ikke. Programmet vi går til valg på skal være av og med drammenserne på laget, derfor spør vi ”hva er viktig for deg?”

• Les hva Drammens Tidende har skrevet om kampanjen

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Det er flott å se Drammenssamfunnet engasjere seg for flomofrene i Pakistan. Landet er dessverre hardt rammet, og kommer til å trenge mye hjelp både nå og i fremtiden for å kunne gjenreise seg.

Vi har alle sett flommens ødeleggelser på nyhetene. I Drammen er en stor del av befolkningen opprinnelig fra Pakistan, og blir direkte berørt av det som skjer.

Nå arrangerer Røde Kors, Buskerud innvandrerråd og det pakistanske miljøet i Drammen sammen en støttekonsert som vil gjøre en forskjell for flomofrene i Pakistan.

Det er for meg et tydelig eksempel på at Norge alltid er en nasjon som hjelper de som trenger det mest. Regjeringen har gitt 100 millioner kroner – nå går Drammenssamfunnet sammen for å gjøre en forskjell!

Oljeindustriens Landsforening kunne i går presenterte en ny rapport fra Det Norske Veritas, som har hatt i oppdrag å se på forskjellen mellom oljeregelverkene i USA og Norge. Ikke uventet er det ulike regler, men det er ingen grunn til å tro at storulykker ikke kan skje på norsk sokkel.

De siste årene inneholder klare eksempler på alvorlige ulykker og nesten ulykker på norsk sokkel, hendelser som oljelobbyen tydelig har prøvd å neglisjere. Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 er en av de mest alvorlige vekkelsene på at strenge regelverk ikke er nok for å unngå ulykker. Dersom ikke det gjenværende personell på plattformen hadde klart å stoppe utblåsningen kunne flere liv gått tapt og olje- og gass ville lekket ut fra resorvaret.

I oljelobbyen sitt presse på å få bore lengre nord og i mer sårbare havområder, kommer spørsmålet om hvor stor risiko vi skal ta for å få opp de siste dråper. Er det verdt å starte olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som tydelig utpeker seg som et av våre mest sårbare og verdifulle havområder. Her står oljeindustrien overfor helt andre utfordringer enn andre steder. Kystnær virksomhet, store og sårbare naturverdier og mangelfull beredskap er noen av disse. Det er ingen tvil om at dersom noen av ulykkene vi har hatt på norsk sokkel hadde skjedd lengre nord så ville det fått langt alvorligere konsekvenser.

Jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet for å bli en del av en bevegelse som i over 100 år har kjempet for felleskap, frihet, like muligheter og et rettferdig samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Arbeiderpartiet har skapt den norske modellen – et velferdssamfunn der vi tar vare på alle – hvor vi løser utfordringene i felleskap, ikke hver for oss. Det gjør Norge til et av verdens beste land å bo i, vokse opp i og bli gammel i.

Mine foreldre tilhører det som kalles revolusjonsgenerasjonen, fordi de som unge var med på å gjennomføre revolusjonen i Iran for 30 år siden. De ønsket at deres hjemland skulle gå i retning av mer frihet, demokrati, rettferdighet og like muligheter. Som alle vet har ikke det iranske samfunnet gått i en slik retning, snarere tvert imot. Som relativt unge foreldre valgte de å flykte fra Iran.

De flyktet fra millionbyen Teheran til lille Skotselv i Øvre Eiker. Her ble de møtt med omsorg og medmenneskelighet. De fant den friheten de selv hadde kjempet for i hjemlandet, men som ikke ble til virkelighet. Her fikk de alle de mulighetene de ikke hadde i Iran.

Frihet, likhet og solidaritet er det som har gitt Norges innbyggere de uendelige mulighetene vi har. Spør man en arbeidsinnvandrer eller en flyktning om hvorfor han valgte Norge, er det entydige svaret veien til frihet, like muligheter og rettferdighet.

Det norske samfunnets utvikling bygger på en bevegelse som alltid har kjempet mot undertrykkelse og for rettferdighet. Den kampen fører vi nasjonalt og internasjonalt. Vi tar kampen mot ekstremistiske og fundamentalistiske tanker og handlinger. Arbeiderpartiet bekjemper middelalderske krefter som fratar det enkelte individs frihet. Dette gjelder ikke bare radikal islam, som foreldrene mine opplevde i Iran, men også alle andre fundamentalistiske holdninger og handlinger.

Jeg er derfor stolt over å være medlem av det norske Arbeiderparti, som har ført kampen for frihet og menneskerettigheter i over 100 år. Og jeg er stolt over å være medlem av et politisk parti som klart og tydelig sier at vi er for det flerkulturelle Norge.

Samtidig vil jeg etterlyse flerkulturell deltakelse i den offentlige samfunnsdebatten. Hvor er den flerkulturelle befolkningen i Drammen når vi snakker om arbeid til alle og en trygg og verdig eldreomsorg, eller når vi snakker om utfordringene i innvandrings- og integreringspolitikken? Jeg oppfordrer alle innvandrere til å komme opp av sofaen og delta aktivt i samfunnsdebatten. Kun da kan vi skape et samfunn der alle er med.

Det er Synnovate som har utført målingen for Dagbladet.
Høyre får 29,6 prosent oppslutning og er klart det største partiet på en ny partimåling som presenteres i Dagbladet i dag 29. august 2010.

Her er alle tallene:

Høyre: 29,6%
Ap: 26,1%
FrP: 22,3%
SV: 6%
Sp: 5,2%
KrF: 4,9%
V: 3,2%
Rødt: 1,6%

Det som er ekstra gledelig for oss i Modum Høyre er at vi har fått flere nye medlemmer de siste månedene. Det setter jeg stor pris på.

“No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne.”

Utrag fra Streif i sør-samenes saga Rogstad 1980.

1890: I herredsstyreprotokollen for Soknedal 10. Mai 1890 står det referert et skriv fra Kvikne herredstyre. Dette skriv var sendt til alle herredsstyrer i kommer som grenset opp til Gauldalsviddda. Dette skriv forteller at på et allmannsmøte på Kvikne 26. februar og på Innset 27. februar ble det etter “forutgående bekjentgjørelser fra kirkebakke besluttet at foretage en jaging av de lappene og reinhjordene som måtte finnes i herredet anstundene sommer, og henstiller til nabokommunerne om at lade seg representere ved grenserne under denne jagingen”, Soknedal herredsstyre vedtok at bygda skulle være med og oppnevnte lensmann Øye til å lede mannskapene. Han fikk beskjed om å ta med seg 15 sterke menn som skulle møte ved Hiåsjøen den 9. Juli med niste for 3 dager. I Kvikne vet vi at lensmann Thoresen var leder med like mange mann.

En kviknedøl som selv var med på denne “jakten”, skriver mange år senere i 1959 i “Fjell-ljom”:

“Lensmann Thoresen på Kvikne var likesom ‘generalstabsjef’. Ordre for felttoget var: Gammenfinnan må innhentes, og reinen skal jagast sør om stiftslina. Ingen gammelfinn såg me, berre ein liten reinsflott – som me jaga sørover – kom me over. Resultatet av felttoget var sikkerlig lik null. Kor stor denne felthæren var, kan eg ikkje hugsa. Men de var tapre tinnsoldater, og den utdelte ammunisjon var store ord. – - -
No skjems eg på egne vegner, skjems over at eg hadde vokse opp med denne innstilling. Eg skjems på bygdefolkets vegne. P.E.”

Men P.E. tar nok feil i det at de ingenting fikk utrette. Etter det gamle samer har fortalt underskrevne, så var denne rassiaen kjent av samene på forhånd. Venner i bygda hadde fortalt dem det. Så hadde de rømt fjellområdet for ikke å vende tilbake på mange år. Når en leser dette, kan en undres på at det med lensmenns mellomkomst og ved herredsstyrevedtakt kunne gå for seg slike ting for bare 90 år siden. Men slike hendinger sto vel i en gammel tradisjon. Det var slik det var gjort fra alders tid. Samene meldte ikke ifra. Og heller ikke dette ble meldt. Samene har dette ordaket:

“Det sømer seg ikke for solsidens folk å sette seg til motverge mot daroene, skyggesidens, de mørke gjerningers folk. Det er bedre å lide enn å stride.”

1901: Gauldalsvidda stenges for reinbeiting.

1956: Gauldalsvidda åpnes for villreinjakt.

Les mer om andre saker i Samenes Historie her

I går var det debatt om eldreomsorg på NRK og jeg fikk mange spørsmål og kommentarer på Facebook og twitter i etterkant av programmet. Mange spør hvordan vi skal klare å få en bedre eldreomsorg. Til det er mitt svar: vi skal gjøre tre ting:

• Vi skal bygge nok sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnstilbud slik at alle som trenger det får et tilbud om dette
• Vi skal ha mange tusen flere sykepleiere, helsefagarbeidere og andre ansatte innen pleie og omsorg
• Vi skal ha en eldreomsorg der folk opplever at de har innflytelse på egen hverdag og der det er innhold og opplevelser i dagene

Dette er vi i gang med. Det er flere som arbeider med pleie og omsorg i kommunene, og det er også positivt at det store flertallet av de nye som rekrutteres er folk med kompetanse og utdanning. Det bygges også nye omsorgsplasser og sykehjem, og de gamle aldershjemmene fases ut. Fra vi overtok og til 2009 er det blitt over 700 nye sykehjemsplasser og bare fra 2007 til 2008 økte antall plasser i omsorgsbolig med 2150. Det er også gitt tilsagn til kommunene om støtte til 3200 nye sykehjemsplasser, så vi er i rute med å nå målene vi har satt oss.

Det er viktig for meg å si at det er veldig mye god eldreomsorg i Norge. Jeg er mye rundt på sykehjem og møter fornøyde beboere og ansatte som er stolte av arbeidsplassen sin. Mange kommuner gir et godt tilbud til sine eldre og hver dag er det tusenvis av mennesker som gjør en fantastisk jobb innenfor eldreomsorgen. I mange kommuner gjøres det en kjempejobb med å forbedre tilbudet, som for eksempel i Trondheim. Trondheimspolitikerne forteller meg at hver tredje sykehjemsplass som ble etablert i Norge i 2007, var i Trondheim. De har kortere køer, og på alle sykehjemmene har de dessuten ansatt aktivitører for å gi positivt innhold i dagene til beboerne.

Så er det mager trøst for de som ikke får den hjelpen de trenger og for fortvilte pårørende som føler at de møter en vegg, ikke et system som er der for å bistå og hjelpe. Det er for mange eksempler på folk som havner i kø – eller som ikke engang får lov til å stå i kø – fordi kommunen mangler sykehjemsplasser. Jeg hører mange slike historier og de gjør inntrykk. Derfor er vi opptatt av å gjøre eldreomsorgen enda bedre. For det første skal kommunene få mer penger, slik at de kan løse oppgavene de har bedre. Men for det andre må vi gjøre det enklere for folk å klage når de ikke får den hjelpen de føler at de trenger. Dersom eldres rettigheter brytes skal det være enkelt å ta det opp på et høyere nivå, som kan skjære gjennom og rydde opp når det trengs. Dette jobber vi nå med å finne en god ordning for.

Vårt mål er at eldre mennesker skal få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Trygg og god alderdom for alle er en av regjeringens viktigste hovedsaker.

Så sent som 26. april henviste Gunnar T. Skjellvik i full offentlighet til at ”vi de siste dagene har fått langt mer informasjon om olje- og gassreserver utenfor Lofoten og Vesterålen, samt skadevirkninger ved utvinning av disse. I all hovedsak styrker det inntrykket av at det er fult mulig å gå videre med slike planer, uten at det får for store konsekvenser.” Dette skrev han seks dager etter oljeutblåsingen i Mexicogolfen startet! Etter 16. juli har Skjellvik vært taus, fullstendig taus, om saken.

Vi som bor i Nord Norge må få mulighet til å ta del i en utvikling som vi har sett ellers i landet, spesielt på Vestlandet. Vi må ikke, og kan ikke, la miljøorganisasjoner eller interessegrupper bestemme utviklingen for oss. Her må vi selv ta del i debatten og være klare på hva vi vil, skrev han i Nettavisen.

Den tidligere fylkeslederen av Nordland Arbeiderparti fant det endog nødvendig å raljere med Oslo Ap, som har krevd vern av enkelte områder utenfor Lofoten og Vesterålen. Ja, han var ikke snauere enn at han tok seg tid til å belære partilaget i hovedstaden: “Arbeiderpartiet kan imidlertid ikke føre en slik politikk som Oslo Arbeiderparti foreslår, uten at det får store konsekvenser for partiet. Et vern vil bli sett på som et knefall for SV og vil være dråpen som får det til å flyte over for mange av oss som bor i Nord Norge,” skrev Skjellvik, som i dag er leder for den såkalte Nord Norge Alliansen, som de færreste vet hva egentlig steller med.

Skjellvik, som aldri nøler med å ”bruke” massemedia når han vil ut med sine tanker og idéer, er tidligere utfordret flere ganger til å redegjøre for sitt og den såkalte Alliansens syn på hva som har skjedd i Mexicogolfen siden 20. april – og hvilke konsekvenser dette vil få for olje- og gassutvinning utenfor Lofoten. Hittil har han konsekvent nektet å kommentere saken, hvilket flere opplever å være usedvanlig arrogant, nettopp fordi han tidligere har etterlyst debatt om saken.

For å lese hva Skjellvik skrev 16. juli – dobbeltklikk her!

I dette innlegget – dobbeltklikk her – ble Gunnar Skjellvik advart mot å ile for raskt frem!

Her utfordres Gunnar T. Skjellvik – dobbeltklikk her – til å klargjøre sitt og Alliansens syn på oljekatastrofen!

Ord til ettertanke:

Siden en politiker aldri tror et ord av hva han selv sier, blir han temmelig overrasket når han blir tatt på ordet! (Charles de Gaulle, fransk statsmann)

.
.

Dette er saken:
20. april eksploderte oljeplattformen “Deepwater Horizon” i Mexicogulfen, og 11 arbeidere omkom. To dager senere sank plattformen. Amerikanske myndigheter anslår at mellom 35.000 og 60.000 fat olje lekker ut i havet fra den ødelagte oljebrønnen hver dag. BP klarte etter flere mislykkede forsøk å sette en hette på rørledningen for å fange opp olje. Selskapet fanger nå opp opptil 24.000 fat olje daglig. BP har, under sterkt press fra president Barack Obama, gått med på å opprette et fond på 20 milliarder dollar som skal dekke erstatningsutbetalinger etter oljelekkasjen i Mexicogolfen. Over 190 kilometer av USAs kystlinje mot Mexicogolfen har blitt forurenset av olje.

Ting har gått ganske i et her om dagen med mye møter/sponsor arbeid og mye trening, så har ikke tid tell å komme inn her å trykke hele tia. Så tenkte å bare vise dere litt av det som skjedde forrige uke.

Jeg brukte en del timer på bergans kontoret forrige uke for å designe og gjøre klar signature kolleksjonen min som heter Vikersund for neste vinter igjen (vinter 2011-2012) med nye farger og shredd. Jeg kan ikke vise noe bilder av den enda, men jeg lover de første bildene kommer på www.andersbacke.com

Mens jeg var på kontoret kom vinter katalogen for denna vinteren rett fra trykkeriet. Og har kan du se min kolleksjon for i år! Veldig fornøyd med klea, katalogen og bergans generelt. Hvis dere lurer på hvor dere får kjøpt det så vil det komme en web-shop på www.andersbacke.com før 20.september som selger hele min kolleksjon med frifrakt innenfor norge.
Her vises min Vikersund Jakke og bukse

Vikersund Zip-hoodie , t-shirt og bandana

Jeg bruker fort mange timer i telefonen iløpet av dagen/uke/året så det er viktig å ha noe som funker.
Var innom Mobildata i Geithus for å ordne meg en ny telefon som jeg kan kjøre opp mot mail +, så har dere også tenkt på ny telefon sving innom Mobildata for sinnsykt mye bra produkter til enda bedre priser!

Når jeg var i USA i vinter blei vi invitert over til en Nike stand der dem ville gi oss selv-designa sko. Så jeg brukte noen få minutter på å putte sammen farger ++ og nå ca 6mnd etterpå kom dem te vikersund. Funny!

I dag starter flere hundre tusen elever på videregående skole rundt om i landet. Sammen med Kristin Halvorsen skal jeg møte noen av dem på Fyrstikkalleèn skole i Oslo. Mitt viktigste budskap til de som begynner på et nytt skoleår er selvsagt å ønske velkommen til skolestart. Til et nytt skoleår er det alltid knyttet masse forventning og spenning. Jeg er opptatt av at møtet med skolen er et godt møte for alle.

Mitt andre budskap på denne dagen er bekymringen for det høye frafallet i videregående skole. En av tre fullfører ikke videregående skole. Det er alvorlig. Det er de som møter opp på skolen i dag som er våre framtidige helsearbeidere, ingeniører og lærere. Vi har mange oppgaver som skal løses i landet vårt. Da trenger vi de kloke hoder og de varme hender. Om noen få år er det dagens skoleelever som skal gjøre dette. Da trenger vi at den generasjonen som stiller med skolesekk i dag, stiller med kunnskap og kompetanse om noen år.

Uten utdannelse er det lett å stå uten valg. Vi vet at det er færre alternativer for de som ikke har utdannelse. Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne. Det er lettere å få jobb hvis du har en utdanning og det er mindre sjanse for at du mister jobben.

Derfor bekymrer denne statistikken meg voldsomt. En av tre er mange. Om dere tenker på elevene i en klasse og begynner å telle, blir dramatikken i tallet synlig. Det vi som styrer som har ansvar for å sørge for skoleplasser. Det er vår jobb å sørge for at alle elever skal gå på skoler som er i god stand og som bidrar til gode læringsmiljøer. Det er vår jobb å sørge for at dere har gode læremidler og at det er nok lærere og dyktige lærere. Og det er vår jobb å sørge for trygge og gode skolemiljøer. Å sikre at ingen skal frykte for mobbing, trakassering eller diskriminering.

Jeg kan love at vi skal gjøre alt vi kan for at de som går på skolen skal møte en best mulig skolehverdag. I dag presenterte kunnskapsminister Kristin Halvorsen og jeg den nye satsningen for å få flere til å fullføre, ”Ny GIV” (Gjennomføring i videregående opplæring). Det er et startskudd for en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen. Vi er allerede i gang med samarbeid med fylkene, og vi vil også ha systematisk samarbeid med politisk ansvarlige i alle fylker. Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme retning.

Men forpliktelsene og ansvaret kan ikke bare gå en vei. Derfor kommer jeg til å si i talen min til elevene i dag at de og har et ansvar. At de har ansvar for å bruke mulighetene som gis, for å ta i bruk talentene. At det er deres ansvar å ta vare på sjansene sine – å ikke sløse bort valg for framtiden. Derfor er mitt viktigste budskap i dag: Bryt statistikken! Kristin Halvorsen og jeg og resten av regjeringen vil gjøre det vi kan for at flere fullfører, men til syvende og sist er det den enkelte elev som hver dag må gjøre valget om å stå opp og gå på skolen og gjøre en innsats.

Jeg husker min første skoledag på barneskolen. Jeg husker jeg gledet meg veldig, hadde på fine klær og leide faren min. For sånn er den dagen: Når vi begynner på skolen i første klasse er det med glede og spenning. Vi må bli enda bedre til å ta vare på den spenningen, gleden og forventningen seksåringene møter skolen med. Av og til er det krevende. For skolen er utfordrende. Vi får ikke til alt. Vi kan stå fast. Ingen er født gode og ingen blir gode uten å jobbe for det – enten det er å bli proff fotballspiller, dataspillutvikler eller journalist. Jeg slet med matte og det tok tid før jeg lærte å lese. Men for å si det sånn: Jeg hadde ikke hatt den jobben jeg har i dag om jeg ikke hadde jobbet med å lære også det jeg synes var vanskelig. Og om jeg ikke hadde hatt gode lærere som hjalp meg underveis.

Derfor har jeg tenkt å si i talen min til elevene i dag: Jeg håper dere møter en skoledag som inspirerer dere. Jeg håper dere har lærere som ser evnene deres. Jeg håper dere velger å møte utfordringene.

Også til konserten med Det Betales vil det gå buss til og fra arrangementet.
Den vil ha følgende rute:

20:00 Mjøndalen stasjon
20:10 Vestfossen stasjon
20:20 Hokksund stasjon
20:25 Bråtabakken busstopp v/Øvre Hoen Gård
20:30 Burud v/Motorhistorisk senter
20:40 Endestopp ved “fabrikksvingen” / inngang pumpehuset.

Retur samme rute kl 01.30

Pris tur-retur 150kr, en vei 100kr.

Det er ser ut til at vi får en av de bedre vær-dagene på lenge, så alt ligger til rette for en knall kveld ved elven denne dagen. Dørene åpner allerede klokken 14.00. Konserten starter ca 21.00.
Billettpris er 150 kr i forsalg (på Bunnpris i Skotselv og Salong Bely) og 200kr i porten.

Nå haster det. Kanskje har vi nordmenn og verdenssamfunnet for øvrig ikke helt innsett hvilken enorm katastrofe Pakistan er rammet av. 20 millioner mennesker er berørt av flommen de siste uken. Over 4 millioner av mennesker har mistet alt de eier og har. Bønder har mistet livsgrunnlaget fordi jorda er skyllet bort. Over 3 millioner barn er berørt. Nå truer vannbårne sykdommer hundre tusenvis av liv. 6 millioner mennesker er helt avhengig av nødhjelp for å overleve. De trenger vår hjelp.

Ingen land kan håndtere en slik katastrofe alene. Mange land trår til. Regjeringen har bevilget 115 millioner kroner. Men FN har bare fått inn halvparten av hva som trengs. Her trenger vi en skikkelig dugnad.

Vi må alle ut av feriedvalen. Norske hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Care og andre, er til stede i Pakistan og hjelper til. Men de trenger penger for å kunne gjøre mer. Hittil har innsamlingen gått for tregt. Derfor oppfordrer vi det norske folk til å bidra gjennom å gi penger til de ulike hjelpeorganisasjonene.

Svein Roald Hansen
Utenrikspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant, medlem av utenrikskomiteen

Arbeiderpartiet opplever nå flere dårlige meningsmålinger. Dette tar jeg alvorlig. Målingene bekrefter og forsterker bildet fra i sommer med lav oppslutning for partiet.

Vi har snudd dårlige meningsmålinger før, og vi skal gjøre det igjen. I lengden er jeg trygg på at velgerne på ny vil slutte opp om regjeringens arbeid for mer rettferdighet og fellesskap. Våre hovedoppgaver er å sikre arbeid til alle og den laveste ledigheten i Europa, og å prioritere utbyggingen av eldreomsorg og en god skole fremfor usosiale skattekutt.

Vår regjering har hvert år presentert hvordan vi har fulgt opp Soria Moria-målene gjennom egne resultatrapporter (Se www.fellesskap.org). Vi har fått på plass store og viktige seire, fra full barnehagedekning, sterk økning i sysselsettingen, mange tusen flere ansatte i pleie og omsorg og til historisk satsing på vei og jernbane.

Det er godt å bo i Norge. Vår måte å skape, dele og leve på gjør at de fleste av oss har det bra. Regjeringen kan med rette være stolte av det vi har fått til. Men de siste målingene viser at vi ikke kan hvile oss på det vi har gjort. Vi må fortsette arbeidet.

Mye kan bli bedre, og regjeringen deler folks utålmodighet. For mange elever har problemer med lesing og regning. Ikke alle får den behandlingen de trenger i helsevesenet. Noen eldre får ikke den omsorgen de fortjener. Vi vil løse disse oppgavene på samme måte som Norge har blitt et godt land å bo i: Med mer fellesskap og rettferdig fordeling. Ikke ved å privatisere, gi skattelette til de rikeste og svekke arbeidsfolks rettigheter. Og ikke ved å sette økonomien for folk flest over styr.

Signaler fra folk om at de ikke er fornøyde med oss skal vi ta på alvor. Det gjør vi. Sammen med Arbeiderpartiets mange tillitsvalgte skal vi gjøre alt vi kan for å gjenreise tilliten